mandag 14. november 2016

Dåpskjolen


Slutten av 1970-tallet: To venninner sitter og syr på en dåpskjole. De har kikket i butikker, men ikke funnet noe som de virkelig kunne tenke seg. Det koster litt mer å sy sin egen enn å kjøpe, derfor har de to barndomsvenninnene gått sammen om å kjøpe stoff, blonder og silkebånd. Planen er at de skal dele på kjolen, slik at den bittelille jenta i Evelyns mage, og gutten i Henny Maries, kan være ekstra fine i hjemmesydd kjole den dagen de skal bæres til presten.  

Kanskje sitter de to unge, vordende mammaene og småprater og ler og drømmer om de små som snart skal komme, mens nålene tres gjennom det hvite stoffet. Kanskje stryker de varsomt over tøystykkene og gleder seg til å kjenne varmen fra bittesmå hender, kinn og pust, ser frem til dagen da de små skal ikles det hjemmesydde festplagget.  





November 2016: En hvit dåpskjole med hvite blonder og blå silkebånd henger på en knagg i Kyrre og Fridas stue. Den er nettopp blitt plukket opp hos syersken som har sørget for at det står enda et guttenavn på kjolen; Falk. 18-10-15. Vel er kjolen nesten 40 år, men blondene og stoffet er godt ivaretatt og har på ingen måte gulnet med alderen. Sirlig broderte navn i rosa og lyseblått preger skjørtet. Faktisk er det deler av to familiers slektshistorie som med små sting er brodert inn i stoffet. Line Cisilie som førstemann. Deretter Kyrre, i september -78. Og to år etter, lillesøster Ina Marie. Deretter følger småjenter og smågutter på rekke og rad; totalt seks blå navnetrekk og fem rosa. Etter helgen skal enda et navnetrekk på: Dion 13.11.16.  
Etter hvert har kjolen havnet i Kyrres familie.   

- Mamma og Evelyn delte på bruken i mange år, men etter hvert sydde Evelyn enda en kjole. På den måten havnet denne permanent i vår familie, forteller han.  
Derfor er også de siste navnene Storm og Falks, Kyrres to eldste gutter, og guttenes søskenbarn. Nederst er det gjort plass til minstemann.  
Mamma Henny Marie fikk ikke oppleve de to yngste barna til Kyrre. Derfor betyr det ekstra mye å kunne bruke kjolen farmor for snart 40 år siden gjorde i stand til barna sine. Og som siden også skulle brukes av barnebarna, foreløpig fem i tallet.    

 "Det er jo litt spesielt når man har en slik dåpskjole."

-  Det betyr litt ekstra når man kan døpe barnet sitt i en slik kjole. Det er noe med å videreføre tradisjonen som etter hvert er blitt ganske lang, sier Frida.  
Og som medgir at nettopp dét, i kombinasjon med dåpskjolen, var grunn nok til å døpe barna. 
-   Jeg har jo hatt mine tanker om valg av dåp, men jeg vet det betyr noe for Kyrre, og ikke minst at barna kan bruke et slikt arvestykke på dåpsdagen. Det gjorde valget lettere, slår hun fast.
 
-   For meg har det å døpe barna mine vært et naturlig valg. Jeg er medlem av statskirken, dermed har det på en måte vært en «selvfølge». I tillegg er det jo litt spesielt når man har en slik dåpskjole, sier Kyrre.


PS.  For de som ikke har en dåpskjole, vil Fredrikstad-kirkene, som en del av Aksjon dåp, i løpet av høsten/vinteren 2016 ha dåpskjoler til utlån i flere av menighetene. Ta kontakt hvis dette er interessant! 



    



Fakta: Dåpskjolen

  • Det er vanlig at dåpsbarna bærer en dåpskjole, men det er ikke et krav. Dåpskjolen er ofte mye lenger enn barna. Dette symboliserer at troen og kjennskapen til Gud skal få vokse og utvikle seg Ved konfirmasjonen føres denne symbolikken videre ved at konfirmantene har på seg lange, hvite kapper.
  • Hvitt er krikens farge for fest og glede. Hvit er også renhetens farge og minner om at Gut tilgir og vasker ren.
  • Mange har dåpskjoler som går i arv, andre velger å kjøpe nye eller la en i familien eller vennekretsen lage en dåpskjole til barnet. Dåpskjoler finnes i alle prisklasser. 
  (Kilde: KIFO)









tirsdag 1. november 2016

Dåp eller ikke dåp

Kyrres eldste sønn Storm ble døpt i Kjølstad kirke. Noen år senere skulle samme prest helle vann over hodet til Falk og løfte ham høyt opp for å viste ham fram til den samme menigheten som hadde bevitnet storebrors dåp. Det var imidlertid ikke selvsagt at det skulle gå akkurat slik.

- Jeg hadde faktisk ikke planer om å døpe Falk. Jeg kunne like gjerne hatt en navnefest, forteller Frida.
- Noe av grunnen var kirkens syn på homofili. Jeg kjente meg ikke igjen i de holdningene, og var derfor litt i strid med meg selv når det gjaldt spørsmålet om dåp, forklarer hun.
- Jeg er selv døpt og har respekt for kirken. Men samtidig sto den for et syn jeg ikke kunne identifisere meg med, legger hun til.

"Det er en tradisjon jeg har lyst til å holde på."

Siden den gang har kirken imidlertid gitt grønt lys for vielse av homofile i kirken, noe Frida ønsket velkomment. I tillegg ønsket Kyrre dåp. Og da ble det sånn.
- Det var aldri noe tema da Storm ble født. Det var på måte en selvfølge at han skulle døpes. Det er en tradisjon jeg ønsker å holde på. I tillegg er det en litt spesiell dag der vi kan invitere familie og nære venner for å feire barna. Jeg syns det er verdt å ta vare på, sier Kyrre.
Frida nikker.
- Og jeg angrer absolutt ikke, smiler hun.



I november skal også Dion bæres til dåp, og familien venter storinnrykk fra både Sverige og Norge. Fridas mamma og pappa fra Karlskrona, 55 mil fra Begby, kommer selvsagt, det samme gjør søstrene til Frida som bor i henholdsvis Oslo og Gøteborg. Kyrres familie har langt kortere reisevei. Med Falks dåp friskt i minnet, håper dåpsforeldrene på det samme hyggelige selskapet, nå som da.

- Vi var litt spente sist, for det var første gang siden skilsmissen at mamma og pappa møtte hverandre med nye partnere. Men vi var aldri i tvil om at det skulle gå bra. Vi møttes alle sammen hjemme hos oss kvelden før dåpen, slik at isen ble brutt. Resten av helgen ble veldig hyggelig, forteller Frida.

Og med svensk dåpsmamma, måtte også svenske tradisjoner ivaretas.
- Smörgåstårta måtte selvsagt på bordet, smiler Frida.
De sedvanlige norske snittene var på sin side ikke representert. Helt bevisst.
- Det ble sushi istedet. Og det tror jeg alle satte pris på, for alt gikk med, smiler Kyrre.