onsdag 21. desember 2016

Er det greit å døpe bare fordi det er en tradisjon?


Årsakene til at man velger dåp, er mange. Noen gjør det fordi de mener dåpen gir barnet trygghet og Guds omsorg, og fordi barnet skal bli medlem av kirken. For andre er det en måte å feire barnet med familietreff og fest. Felles for mange er nok tanken om at dåp er naturlig fordi det er noe man «alltid» har gjort i familien man tilhører. Så er det nok igjen noen som føler at det ikke er godt nok. Kanskje man tenker at det burde ligge en langt større gudstro bak, at det blir feil å stå foran menighet og prest med argumentet om at man har valgt dåp fordi det er en tradisjon. Den norske kirke er imidlertid klar: Om man tviler eller ikke; alle er velkommen til dåp. Det er veldig forskjellig hva man legger i å være kristen. Bare det at man har en tanke om at dåp er noe man har lyst til å gi barnet, fordi det er en tradisjon i slekten, er mer enn nok, sier sogneprest i Østre Fredrikstad menighet, Linn-Therese Jordheim Larsen:




-       - Tradisjoner er noe varig og godt. Tradisjoner handler ikke om det individuelle, men om det kollektive; fellesskapet oss mennesker imellom, at vi kan være del av noe større, høre til noe større. Det handler ikke bare om gudstro. Man kan gjerne velge dåp selv om man ikke er skråsikker, men bare ønsker å være en del av noe større.

-         - Vi ser det ved terrorangrep eller ved ulykker: Folk søker sammen til kirken fordi det alltid har vært en del av vår tradisjon. Kirken har vært et trygt holdepunkt ved kriser eller dramatiske hendelser. Og slik er det fremdeles, det er en del av ryggmargsrefleksen vår.


«Man blir aldri hykler av å bære et barn til dåp»


-  Enkelte tenker kanskje at tradisjon er et for tynt grunnlag å velge dåp på. Det handler imidlertid ikke om hvor sterk troen er, men like mye om ønsket om å søke seg til et sted hvor det er rom for alle. Jul er et godt eksempel. Det er mange ulike grunner til at folk feirer jul: Noen fordi de tror Jesus ble født, andre feirer at sola snur og for atter andre handler det om å feire jul bare fordi det er fint. Det at vi legger ulike ting i noe, gjør det ikke mindre verdt. På samme måte gjør ikke det at man velger dåp ut fra tradisjon handlingen mindre verdifull. Man blir aldri hykler av å bære et barn til dåp, for det man får igjen er så stort at det er i en annen kategori.

-       - Dåpen er et mysterium. Vi mennesker vet jo ikke hvordan Gud gjør barna til sine. Dåpen er Hans og barnets øyeblikk, og vi andre kan ikke sanse det. Vi kan bare erkjenne at det er noe mystisk ved det, ikke tryllekunstner-mystisk, men i form av at det er noe vi ikke kan sette ord på. Jeg syns det er fint at vi har slike ting i livet, at det er noe vi ikke kan forklare. Det gjør på mange måter livet litt rikere.  




torsdag 1. desember 2016

Den store dagen







Så er den store dagen kommet. Slektninger fra Sverige og Norge sitter i benkeradene, Dion er kledd i dåpskjole, storebrødrene Storm og Falk er pyntet, det samme er faddere og stolte foreldre. 

Denne søndagen er det familiegudstjeneste i Østre Fredrikstad kirke. Ett, to og treåringer er spesielt invitert til å komme til kirken, og på programmet står det leting etter lam og bokutdeling til alle de små som er kommet. Det er kjente sanger som synges, ledet av tre jenter fra barnekoret i Torsnes. Tre barn skal døpes og i dåpsfølgene er det flere søsken som er glade for muligheten til å bevege seg litt rundt i kirkerommet. 


"Falk løp opp og nappet presten litt i kjolen, han lette etter lam og fikk rusle litt rundt sammen med de andre ungene"


-         - Vi er så fornøyde med kirken og gudstjenesten. At det var familiegudstjeneste gjorde det ekstra hyggelig, sier Frida.
-       -  Selv om man blir fortalt på dåpssamtalen at kirken er for barna også, forsøker man jo likevel å få dem til å sitte rolig fordi man ikke vil forstyrre de andre. Men nå var det virkelig en gudstjeneste på barnas premisser, og det var litt befriende. Falk løp opp og nappet presten litt i kjolen, han lette etter lam og fikk rusle litt rundt sammen med de andre ungene. Han koste seg, og dermed senket vi skuldrene litt også, legger hun smilende til. 




Storm og Falk er døpt i henholdsvis Kjølstad og Borge kirke. At det ble Østre Fredrikstad denne gangen, var av praktiske hensyn.

-         - Vi hadde ikke lyst til å vente for lenge med dåpen, og det var ingen ledige datoer i de kirkene vi egentlig hører til. Dermed reiste vi til Gamlebyen. Men vi er veldig fornøyde med det, det ble veldig bra. Litt hektisk med gjester, dåp og selskap, men en fin dag likevel, smiler hun. 






mandag 14. november 2016

Dåpskjolen


Slutten av 1970-tallet: To venninner sitter og syr på en dåpskjole. De har kikket i butikker, men ikke funnet noe som de virkelig kunne tenke seg. Det koster litt mer å sy sin egen enn å kjøpe, derfor har de to barndomsvenninnene gått sammen om å kjøpe stoff, blonder og silkebånd. Planen er at de skal dele på kjolen, slik at den bittelille jenta i Evelyns mage, og gutten i Henny Maries, kan være ekstra fine i hjemmesydd kjole den dagen de skal bæres til presten.  

Kanskje sitter de to unge, vordende mammaene og småprater og ler og drømmer om de små som snart skal komme, mens nålene tres gjennom det hvite stoffet. Kanskje stryker de varsomt over tøystykkene og gleder seg til å kjenne varmen fra bittesmå hender, kinn og pust, ser frem til dagen da de små skal ikles det hjemmesydde festplagget.  





November 2016: En hvit dåpskjole med hvite blonder og blå silkebånd henger på en knagg i Kyrre og Fridas stue. Den er nettopp blitt plukket opp hos syersken som har sørget for at det står enda et guttenavn på kjolen; Falk. 18-10-15. Vel er kjolen nesten 40 år, men blondene og stoffet er godt ivaretatt og har på ingen måte gulnet med alderen. Sirlig broderte navn i rosa og lyseblått preger skjørtet. Faktisk er det deler av to familiers slektshistorie som med små sting er brodert inn i stoffet. Line Cisilie som førstemann. Deretter Kyrre, i september -78. Og to år etter, lillesøster Ina Marie. Deretter følger småjenter og smågutter på rekke og rad; totalt seks blå navnetrekk og fem rosa. Etter helgen skal enda et navnetrekk på: Dion 13.11.16.  
Etter hvert har kjolen havnet i Kyrres familie.   

- Mamma og Evelyn delte på bruken i mange år, men etter hvert sydde Evelyn enda en kjole. På den måten havnet denne permanent i vår familie, forteller han.  
Derfor er også de siste navnene Storm og Falks, Kyrres to eldste gutter, og guttenes søskenbarn. Nederst er det gjort plass til minstemann.  
Mamma Henny Marie fikk ikke oppleve de to yngste barna til Kyrre. Derfor betyr det ekstra mye å kunne bruke kjolen farmor for snart 40 år siden gjorde i stand til barna sine. Og som siden også skulle brukes av barnebarna, foreløpig fem i tallet.    

 "Det er jo litt spesielt når man har en slik dåpskjole."

-  Det betyr litt ekstra når man kan døpe barnet sitt i en slik kjole. Det er noe med å videreføre tradisjonen som etter hvert er blitt ganske lang, sier Frida.  
Og som medgir at nettopp dét, i kombinasjon med dåpskjolen, var grunn nok til å døpe barna. 
-   Jeg har jo hatt mine tanker om valg av dåp, men jeg vet det betyr noe for Kyrre, og ikke minst at barna kan bruke et slikt arvestykke på dåpsdagen. Det gjorde valget lettere, slår hun fast.
 
-   For meg har det å døpe barna mine vært et naturlig valg. Jeg er medlem av statskirken, dermed har det på en måte vært en «selvfølge». I tillegg er det jo litt spesielt når man har en slik dåpskjole, sier Kyrre.


PS.  For de som ikke har en dåpskjole, vil Fredrikstad-kirkene, som en del av Aksjon dåp, i løpet av høsten/vinteren 2016 ha dåpskjoler til utlån i flere av menighetene. Ta kontakt hvis dette er interessant! 



    



Fakta: Dåpskjolen

  • Det er vanlig at dåpsbarna bærer en dåpskjole, men det er ikke et krav. Dåpskjolen er ofte mye lenger enn barna. Dette symboliserer at troen og kjennskapen til Gud skal få vokse og utvikle seg Ved konfirmasjonen føres denne symbolikken videre ved at konfirmantene har på seg lange, hvite kapper.
  • Hvitt er krikens farge for fest og glede. Hvit er også renhetens farge og minner om at Gut tilgir og vasker ren.
  • Mange har dåpskjoler som går i arv, andre velger å kjøpe nye eller la en i familien eller vennekretsen lage en dåpskjole til barnet. Dåpskjoler finnes i alle prisklasser. 
  (Kilde: KIFO)